Hovedavtale er en overordnet tariffavtale som regulerer spørsmål av mer grunnleggende karakter mellom hovedorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
I offentlig sektor opererer man ikke med overenskomster, men med hovedtariffavtaler. Her er det også vanlig med sentrale og lokale særavtaler.
På de fleste tariffområder i privat sektor inngår hovedavtalen som del 1 til de ulike overenskomstene, og hovedavtalens bestemmelser er overordnet bestemmelsene i overenskomstene. Det innebærer at en overenskomst ikke kan ha bestemmelser som er i strid med hovedavtalen.
Særavtaler er underordnet bestemmelsene i såvel hovedavtale som overenskomster/hovedtariffavtaler, og kan dermed ikke stride mot disse.
Hovedavtalen LO–NHO
Hovedavtalen mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) blir ofte omtalt som «arbeidslivets grunnlov». Den første hovedavtalen ble inngått i 1935 mellom daværende Arbeidernes faglige landsorganisasjon og Norsk Arbeidsgiverforening.
Hovedavtalen av 1935 ble avløst av ny hovedavtale av 1947. Deretter er avtalen stadig blitt avløst av nye. Fra 1970-årene har det vanligvis skjedd hvert fjerde år.
De forhold som reguleres av hovedavtalens regler er i dette tidsrommet blitt betydelig utvidet. Særlig viktig er utvidelsen som fant sted i 1966, da samarbeidsavtalen (hovedavtalens del B) ble innarbeidet. De siste årene har det kun blitt gjort små endringer i forbindelse med forhandlingene om ny avtale.
Hovedavtalen er inndelt i tre deler:
Del A omhandler:
- Partsforhold, virkeområde og varighet
- Organisasjonsrett, fredsplikt, forhandlingsrett og søksmål
- Konflikter og krav om ny tariffavtale
- Særavtaler
- Bestemmelser om tillitsvalgte og bedriftens representanter
- Vernearbeid og verne- og helsepersonale
- Permittering
- Individuelle forhold og individuelle ansettelsesforhold
- Informasjon, samarbeid og medbestemmelse
- Månedlig utlønning og trekk av fagforeningskontingent
Del B Samarbeidsavtalen gjelder som utgangspunkt kun for industri- og håndverksbedrifter og har bestemmelser om:
- Bedriftsutvalg
- Felles bedrifts- og arbeidsmiljøutvalg
- Avdelingsutvalg
- Konsern
- Informasjonsmøter og bedriftskonferanser
- Kompetanseutvikling
- Organisasjonenes ansvar for oppfølging av samarbeidsavtalen
- Organisasjonenes fellestiltak
I del C er det samlet en rekke tilleggsavtaler om ulike temaer som bedriftsutvikling, likestilling, kontrolltiltak med mer.
Andre hovedavtaler
Det avtalemønster som er utviklet mellom hovedorganisasjonene i arbeidslivet, LO og NHO, med hovedavtale, overenskomster og særavtaler, er i betydelig grad lagt til grunn også på andre private tariffområder og mellom andre tariffparter.
Det finnes hovedavtaler også innen kommunal og fylkeskommunalsektor. Det er opprettet en hovedavtale mellom kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS og arbeidstakernes organisasjoner. Nåværende hovedavtale gjelder for perioden 1. januar 2018 til 31. desember 2019.
Hovedavtalen regulerer blant annet forhandlingsordningen (del A) og medbestemmelse samt arbeidsgiver og tillitsvalgtes rettigheter og plikter (del B og C). I tillegg er det opprettet en hovedavtale mellom arbeidstakerorganisasjonene og Oslo kommune, som er eget tariffområde.
Det fins også en hovedavtale i staten, opprettet mellom staten og tjenestemennenes hovedsammenslutninger.
Hovedavtalen i staten ble første gang inngått i 1980, og någjeldende hovedavtale gjelder fra 1. januar 2017 til 31. desember 2019. Avtalen er inngått mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, UNIO og Akademikerne. Den inneholder regler om medbestemmelse (del 1) og om partenes rettigheter og plikter (del 2), regler som supplerer tjenestetvistloven, herunder om forhandlinger om hovedtariffavtale og om sympatiaksjoner (del 3) og om løsning av tolkningstvister og varighet (del 4).
(sakset fra store norske leksikon)