Norske og polske tillitsvalgte: felles erfaringer med å ta tjenester tilbake

Dårlig behandling av ansatte, umoderne og lite miljøvennlig utstyr og lav kvalitet på tjenestene. Konkurranseutsetting av kommunale tjenester har negative konsekvenser uansett om det skjer i Polen eller Norge.

11.05.2021 av Nina Monsen
Sist oppdatert: 03.06.2021

– Å sette kommunale tjenester ut i markedet har mange ulemper, sier Andrzej Dudzik.

Dudzik er hovedtillitsvalgt i det polske fagforbundet Solidarność i kommunen Jaworzno. Han har jobbet i kommunens seksjon for renovasjon, vann- og avløp i nesten 30 år. For 20 år siden ble avfallshåndteringen konkurranseutsatt.

Ifølge Dudzik var det de ansatte som opplevde den alvorligste konsekvensen av konkurranseutsettingen.

Brøt arbeidslivsstandarder

– De private selskapene brøt HMS-regler og andre arbeidslivsstandarder og de ansatte fikk ofte kun minimumslønn, forteller Dudzik. Utstyr og kjøretøy var dessuten i dårlig stand, ifølge fagforeningsveteranen.

Som 100 prosent frikjøpt, har Dudzik brukt all sin tid på fagforeningsarbeid de siste 10 årene. Først og fremst for de 210 medlemmene i vann- og avløpsseksjonen, men også gjennom andre verv på regionalt nivå i Solidarność. I februar deltok han på et seminar i regi av EØS-programmet Sosial dialog og anstendig arbeid, der Solidarność og Fagforbundet deltar (se faktaboks).

Da Jaworzno tok avfallshåndteringen tilbake i egen regi i oktober 2020, var det etter 20 års mobilisering mot konkurranseutsetting.

Misvisende

Å kalle det konkurranse er misvisende, hevder Dudzik:

– I stedet for reell konkurranse på markedet oppsto det monopoler som drev prisene i været.

Da kommunen tok over tjenestene ble rundt 80 personer, som tidligere hadde jobbet i de konkurranseutsatte tjenestene kommunalt ansatte. Dermed fikk de tariffavtale, fast arbeid og gode sosiale ordninger. Dessuten har de nå tilgang til moderne utstyr, spesiallaget for å samle inn ulike typer avfall.

– Rundt halvparten av de ansatte har så langt valgt å bli medlemmer i Solidarność, sier Dudzik.

Felles erfaringer

Anders Kollmar-Dæhlin, Yrkesseksjonsleder samferdsel og teknisk Innlandet, nikker anerkjennende når han får høre om erfaringene til Dudzik i Polen. Kollmar-Dæhlin sto på for at kommunene skulle ta tilbake renovasjonen da RenoNorden gikk konkurs i 2017.

Ansatte i kommersielle avfallsselskaper har dårligere arbeidsvilkår enn folk flest, ifølge Kollmar-Dæhlin.

– Flere ansatte i RenoNorden hadde opptil 90 timers uke.

I de 120 kommunene som har tatt renovasjonen tilbake meldes det om tryggere forhold for de ansatte og bedre tjenester.

Også i Jaworzno har innbyggerne meldt tilbake at kvaliteten på tjenestene har blitt bedre, uten at avgiftene for innhenting av avfall har økt. Det bor rundt 87 000 personer i kommunen.

Et halvår før RenoNorden-konkursen hadde Oslo vært igjennom en vinter med søppelkaos. Veireno gikk til skifteretten, direktøren ble anmeldt og Oslo overtok jobben selv og ansatte alle renovatørene i kommunen. Det betydde ikke bare anstendig lønn og pensjon for de ansatte, men også at de fikk nødvendig verneutstyr som hansker og sko.

Mer miljøvennlig

En annen stor fordel ved rekommunalisering av avfallshentingen i Jaworzno er at alle kjøretøy som eies av kommunen nå drives på naturgass.

– Det betyr lavere utslipp og bedre luft for innbyggerne i kommunen, sier Dudzik.

Bedre miljø er et vesentlig argument når Kollmar-Dæhlin nå jobber for at kollektiv busstransport skal ut av markedet og over i fylkeskommunal regi.

– Anbudsutsetting av lokaltransport gir dårlig ressursutnyttelse. Etter en vanlig anbudsperiode vrakes bussene selv om de kun har blitt brukt to-tredeler av levetida. Ved egenregi vil fylket eie bussene og kan drive langsiktig med gradvis fornyelse av bussparken ettersom teknologien utvikler seg. Det er bedre og mer miljøvennlig, sier Kollmar-Dæhlin.

Samarbeid lønner seg

Både Kollmar-Dæhlin og Dudzik understreker at partssamarbeid med ledelsen i kommunen og samarbeid med de folkevalgte var nøkkelen til å få tjenestene tilbake i kommunal regi.

– Politikerne i kommunen fikk ideen om å ta tjenestene tilbake i kommunal regi fra diskusjoner med fagforeningen. Vi gikk gjennom fordelene og ulempene ved en rekommunalisering sammen, sier Dudzik.

Dette er en vesentlig del av arbeidsmetoden for Fagforbundet i Norge også, ifølge Kollmar-Dæhlin.

– Vi må overbevise politikere om at offentlige tjenester drives best i egenregi, avslutter han.

Fakta:

Tillitsvalgte deler erfaringer i EØS-program

Solidarność og Fagforbundet deltar i EØS-programmet Sosial dialog og anstendig arbeid, som baserer seg på erfaringsutveksling og samarbeid mellom partene i arbeidslivet i deltakerlandene.

Programmet administreres av Innovasjon Norge og er finansiert av EØS-midler.

Målet med programmet er å styrke partssamarbeid på arbeidsplassen og trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, fagforeninger og myndigheter i deltakerlandene. Samarbeid er verktøy for å oppnå anstendig arbeid for alle.

Fagforbundet er norsk hovedpartner i tilsammen fem prosjekter i EØS-programmet. I tillegg til samarbeidet med Solidarność og et annet forbund, FZZPOZIPS, i Polen, er vi hovedpartner til Tufemi i Bulgaria, Rotal i Estland og NPPSS i Litauen. I Norge deltar KS på arbeidsgiversiden i Fagforbundets prosjekter.