Kuttet 280 millioner i det statlige barnevernet - nå kommer konsekvensene

Fagforbundet er alvorlig bekymret for tilstanden i det statlige barnevernet etter at det ble kuttet hele 280 millioner i statsbudsjettet. - Vi advarte mot konsekvensene da budsjettet ble lagt frem i fjor høst. Dessverre ser vi at de nå blir virkelighet, sier Iren Mari Luther.

05.05.2023 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 05.05.2023

Setter sårbare barn ut på anbud

Fagforbundet mener at barnevernet skal være eid og driftet av det offentlige, supplert med langsiktige avtaler med ideelle aktører uten profittmotiv. Til omstillingen trengs det midler og en konkret fremdriftsplan for utfasing av kommersielle aktører og oppbygging av kapasitet i det offentlige tilbudet.  

- I dag er det de mest sårbare barna som settes ut på anbud. Vi mener dette er barn det offentlige selv må kunne gi et tilbud til. Dette er vi glade for at regjeringen er enige med oss i. Fagforbundet har god dialog med statsråd Kjersti Toppe om dette, og hun er klar over våre bekymringer, sier Luther.

- Vi ber regjeringen gripe anledningen i revidert nasjonalbudsjett, og reversere kuttet på 280 millioner i det statlige barnevernet. Tjenesten må også prioriteres i fremtidige budsjetter slik at den kan ivareta sitt samfunnsmandat, sier Luther.

 

Høye egenandelssatser – ikke lavere aktivitet

Da budsjettet kom begrunnet departementet kuttet med at kommunene kjøper færre institusjonsplasser, og at det dermed er færre barn som har behov for statlige tiltak.

- Det statlige barnevernet drives i dag etter markedsøkonomiske prinsipper hvor tjenesten må oppfylle gitte inntektskrav for å opprettholde nivået på driftsbudsjettet. Den eneste måten Bufetat tjener penger på er å selge institusjonsplasser til kommunene. Når kommunene kjøper færre plasser, så får altså tjenesten kutt i sine driftsbudsjetter – selv om Bufetats generelle drift omfatter mye mer enn institusjonsbarnevernet, sier Luther.

Fagforbundet får urovekkende tilbakemeldinger fra tillitsvalgte om aktiviteten.

- Våre tillitsvalgte i Bufetat melder ikke om lavere aktivitet. Snarere tvert imot. Det er riktig at kommunene kjøper færre plasser etter å ha fått høyere egenandelssatser som en følge av barnevernsreformen. Vi er bekymret for at årsaken til at kommunene kjøper færre plasser er en presset kommuneøkonomi og ikke nødvendigvis et synkende behov, sier Luther.

Skreddersøm - ikke stykkprisfinansiering

- Konsekvensene av kuttene i Bufetat er svært inngripende, og de første som får oppleve dette er de tjenestene som ikke er underlagt bistandsplikten i henhold til barnevernsloven.

Dette er tjenester som hjelpetiltak til biologiske hjem, behandlingsfosterhjem, spesialiserte fosterhjem og statlige familiehjem.

- På sikt vil dette få uheldige konsekvenser, fordi barn, unge og familier ikke får den hjelpen de trenger når de trenger den. Det er per dags dato ingen alternative løsninger som ligger klare, forteller Luther.

Mange av de barna som får statlige tilbud i dag har ofte har sammensatte behov, og trenger derfor flere ressurser rundt seg.

- Det er ikke slik at et barn er lik en plass er lik en sum. I tillegg til de barna som trenger et tilbud her og nå, tenker vi også på de barna som skal ivaretas i fremtida. Argumentasjonen i budsjettdokumentene minner om stykkprisfinansiering, når vi vet at det som trengs i barnevernet er skreddersøm. Da må tjenesten få rom for dette i sine bevilgninger, slår Luther fast.