Til kamp for sykelønnsordninga

Elisabeth Post Kivrak vil kjempe for dagens sykelønnsordning med nebb og klør. Hun mener debatten heller burde handle om at det er nok folk på jobb, og at arbeidslivet ikke blir så tungt at folk blir uføre før de når pensjonsalder.

28.01.2025 av Madeleine Schultz
Sist oppdatert: 28.01.2025

Kivrak er tillitsvalgt for Fagforbundet ved Lambertseterhjemmet i Oslo, som er landets første sykehjem hvor alle de ansatte jobber heltid. Hun har jobbet litt over 30 år som hjelpepleier og har bred erfaring fra både sykehjem, hjemmesykepleie og litt rehabilitering.

Vi møter henne på en kald og forblåst januardag i Oslos første drabantby for å snakke om den pågående debatten om sykelønnsordninga vår.

– Jeg kjenner liksom at når det er snakk om denne sykelønnsordninga, så er det ganske sårt faktisk. At vi som står i disse sårbare yrkene, som blir rammet av dette, faktisk ikke skal få være med på å bestemme. Vi kan jo ikke bare ta det hjemmekontoret om vi blir dårlige, vi er nødt til å være på jobb.

For lite tid til å være medmenneske

Kivrak var en av fagbevegelsens medlemmer som ble invitert opp til scenen under LOs seminar om sykelønna tidligere i år. Der fortalte Elisabeth om sin egen arbeidshverdag. Det gjentar hun gjerne for oss:

– Beboerne våre i dag er veldig, veldig mye dårligere når de kommer til oss enn de var for bare for få år siden. Da kunne de jo gå inn på egenhånd, men nå kommer de ofte i syketransport. Det er mye slitasje på kroppene våre, som igjen fører til at fraværsstatistikken øker.

– Hun beskriver hvordan mange også sliter med dårlig samvittighet for å ikke strekke til i yrket sitt, og at det også gjør noe med hvordan de har det.

– Jeg føler jo egentlig at jeg nesten ikke er et menneske på jobb, at jeg er som en maskin som bare skal komme og levere det som er forventet av meg i løpet av dagen. Jeg har nesten ikke tid til å stoppe opp og tenke meg om: Hva hadde vært okei nå? Hva kunne jeg ha gitt de eldre akkurat nå? Ei hand å holde i eller en samtale? Jeg føler dessverre at mange av de eldre som er på sykehjem i dag, de er på oppbevaring. Det er uverdig. Vi har altfor lite tid til å være et medmenneske. 

Folk er redd for å si at de er syke

Til OSS forteller Kivrak at hun kjenner på at det har skrudd seg til de siste årene i yrket, at de arbeider under mer press.

– Jeg har en arbeidskollega som nærmer seg pensjonsalder, og hun var veldig dårlig her om dagen, hostet og hadde over 38 i feber. Om man er godt voksen og har feber, så føler man seg ikke akkurat frisk. Men hun valgte jo å komme på jobb likevel.

– Sykefraværsoppfølgingen er tilspisset veldig for å få ned dette sykefraværet. Sånn at folk er nesten litt redde for å si at de er syke, de føler liksom at de må forsvare at de er blitt syke.  
For Kivrak er hele debatten baklengs, og hun tar til orde for å tenke litt annerledes:

– Det er litt viktig å få fram her at det er jo ikke sykelønna som gjør oss syke, det er de forholdene man har rundt seg. Så vi må forstå hvilken ende vi skal begynne i. Dette med økt grunnbemanning tenker jeg, i helsesektoren i hvert fall, er viktig å snakke om først. Det at folk greier å stå i jobben sin fram til pensjonsalder. At man for eksempel slipper å sykemelde seg midtveis og bli ufør. Jeg tenker jo at i det lange løp så blir det dyrere hvis man må over i et NAV-system.

Frykter forverret økonomi

I Sverige har de innført såkalt karensdag ved sykefravær, som innebærer at man ikke får betalt for den første sykedagen. For ansatte som Elisabeth vil det ha store konsekvenser:

– Man kjenner det jo på kroppen etter 30 år i helsevesenet. Man trenger kanskje gå til fysioterapi, man har treningsmedlemskap for å styrke muskulaturen og forebygge skade. Og det er jo klart at hvis en sånn sykelønnsordning trer i kraft, så vil det nok for mange bli økonomiske utfordringer i hverdagen. Man må kanskje velge bort fysioterapi, treningssenteret og andre viktige og helt nødvendige ting i livet.

For Elisabeth Post Kivrak er det åpenbart at denne kampen er politisk, hun er bekymra for hva som kan skje dersom vi får et politisk skifte til høsten.

– Vi må jo bare fortsette å kjempe for sykelønnsordningen. Den må vi kjempe for med nebb og klør. Og da gjelder det jo å stemme på rett side, for å si det sånn. Men jeg er kjemperedd for at det skal gå en annen vei.

Tariffavtalene sikrer sykelønna

Debatten om karensdager i sykelønnsordningen raser, og både NHO og flere politiske partier har annonsert av de vil innføre en ordning der man ikke får betalt for første dag man er sjuk. Men fullt så enkelt er det ikke. I store deler av offentlig sektor er sykelønn fra første dag regulert i tariffavtalene.

Både kommunesektoren, staten, kirken og faktisk også de aller fleste av de private barnehagene (PBL og FUS) har rett til fri med lønn fra første dag regulert i tariffavtalen. I KS-avtalen heter det for eksempel: «Arbeidstaker har rett til full lønn under sykdom i 50 uker, i tillegg kommer eventuelle arbeidsgiverperioder.»

Likt innhold, men ulike tekster

I de andre tariffområdene er det ulike formuleringer, men med samme innhold. Man skal likevel ikke ta noe for gitt, mener Pål Skarsbak, som er leder for lov- og avtaleverkavdelingen i Fagforbundet. 

– Vi må ha tro på at vi i LO-familien vinner fram med å beholde sykelønnsreglene gjennom IA-avtalen (avtalen om inkluderende arbeidsliv). Denne avtalen ble i sin tid etablert for å få ned sykefraværet uten å svekke sykelønnsordningen.

Kan bli konflikter

– Den gir like regler for alle og er nok den beste garantien vi kan ha for vår sykelønnsordning. Men skulle den dagen komme at sykelønnsordningen endres, så er det riktig at det vil ha liten betydning for ansatte i offentlig sektor, i alle fall på kort sikt, sier han. Det er nemlig ikke alle formuleringene i tariffavtalene som er like klare, og tolkningen av dem kommer nok til å bli litt av en nøtt, mener han.

Blir tøffe tak

–  Dessuten må vi regne med at arbeidsgiversiden vil gå ganske hardt ut når disse bestemmelsene skal reforhandles. Det vil jo være veldig urettferdig om det innføres karensdag i privat sektor, mens vi i offentlig sektor får sykelønn for første dag vi er sjuke. Pål Skarsbak legger til at dette er bestemmelser som verken Fagforbundet eller andre arbeidstakerorganisasjoner vil gi slipp på uten videre.

– Vi skal forsvare disse avtalene. Vi ser jo nå at tariffavtalene er mer hardføre enn andre avtaler i arbeidslivet, sier Pål Skarsbak. 

Geirmund Jor