Implementering av endringer i psykisk helsevernloven krever større ressurser og bedre opplæring

Under høringen i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget 28. januar 2025 advarte Fagforbundet mot store utfordringer knyttet til implementeringen av de foreslåtte endringene i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven.

28.01.2025 av Emilie Storli
Sist oppdatert: 28.01.2025

Selv om Fagforbundet støtter intensjonene om å styrke pasienters rettssikkerhet, understrekes det at manglende ressurser og tilstrekkelig opplæring kan svekke gjennomføringen og øke belastningen på helsepersonell.

Avdekker alvorlige utfordringer knyttet til implementering

Fagforbundet støttet regjeringens intensjon om å styrke pasienters rettssikkerhet og fremme frivillighet i behandlingen gjennom forslagene i Prop. 31 L (2024-2025). Samtidig rettet vi en tydelig advarsel mot risikoene ved implementeringen.

– Endringene vil kreve betydelige ressurser, både i form av tid, økt bemanning og omfattende opplæring, sa Iren Luther, leder av Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. 

Fagforbundet mener at de foreslåtte endringene, som innføring av begrepet "beslutningskompetanse" og senking av beviskravet ved vurdering av denne, er viktige skritt for å sikre pasientenes autonomi. Men forbundet understreker at intensjonene bak lovendringene kan bli undergravd uten tilstrekkelige midler og tiltak.

– Våre medlemmer melder allerede om en presset arbeidshverdag, nedleggelser av sengeposter og store rekrutteringsutfordringer, forklarte Luther komiteen.

Arbeidssikkerhet og kompetanse må prioriteres

Fagforbundet trakk frem at arbeidssikkerhet for helsepersonell er en av de største bekymringene. – Endringer i tvangslovgivningen kan føre til økt risiko for vold og trusler mot ansatte. Det er derfor avgjørende at det blir satt inn tiltak som sikrer trygge arbeidsforhold, inkludert opplæring i konflikthåndtering og økt bemanning, understreket Luther.

I tillegg påpeker Fagforbundet at kompetanseheving er en forutsetning for å lykkes med endringene. – Hvis helsepersonell skal kunne vurdere beslutningskompetanse og tvangsvilkår på en rettssikker måte, må opplæringen være systematisk og omfatte alle yrkesgrupper i psykisk helsevern, sa Luther. Hun understreker at særlig fagarbeidere og andre som har nær kontakt med pasientene, ofte blir oversett i slike opplæringsprogrammer.

Den psykososiale belastningen må tas på alvor

Fagforbundet pekte også på den psykososiale belastningen for helsepersonell, som de frykter vil øke som følge av de nye kravene. – Våre medlemmer er bekymret for hvor krevende det vil være å balansere hensynet til pasientens rettigheter, pårørendes forventninger og kravene om kontinuerlig vurdering av tvangsvilkår. Dette er en del av hverdagen som må ivaretas i implementeringen av de foreslåtte lovendringene, sa Luther.

Frykter for konsekvensene av manglende ressurser

Regjeringens forslag nevner behovet for for eksempel økt kompetanse, men mangler konkrete tiltak for å sikre en helhetlig og rettferdig implementering. – Intensjonene bak forslagene er gode, men uten tilstrekkelig bemanning, ressurser og opplæring frykter vi at lovendringene kan føre til økt belastning for ansatte og svekkede tjenester for pasientene, avsluttet Luther.

Fagforbundet oppfordret komiteen om å be regjeringen adressere disse utfordringene og sikre at implementeringen skjer på en måte som ivaretar både pasienter og helsepersonell.

Les innspillene til høringen her [ekstern lenke].