Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet

Styrker samarbeidet for livslang læring; et eget partssammensatt utvalg har overlevert sin utredning om kompetansereform og livslang læring i arbeidslivet.

28.01.2025
Sist oppdatert: 28.01.2025

Formålet med Kompetansereformutvalgets arbeid har vært å utrede hvordan de tre partene kan tilrettelegge bedre for omstilling og læring i arbeidslivet.

Du kan lese hele rapporten her

Et velfungerende trepartssamarbeid om kompetanse krever solide strategiske arenaer for koordinering og samhandling. 

Tillitsreform

Fagforbundet mener partssamarbeid på arbeidsplassen skjer mellom tillitsvalgte for de ansatte, lokalt verneombud og representanter for ledelsen, og er et viktig verktøy i tillitsarbeidet. En forutsetning for godt partssamarbeid, medvirkning og medbestemmelse er at de tillitsvalgte har tid og mulighet til å forankre sitt arbeid blant medlemmene. Det krever involvering før beslutninger skal tas.

Bransjeprogram

Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling representerer en verdifull modell for kompetanseutvikling i arbeidslivet gjennom tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet og utdannings- og opplæringstilbydere.

Det anbefaler at det etableres flere bransje-programmer med lengre varighet, der partene i arbeidslivet har et sterkt eierskap og initierer opprettelsen av nye programmer. Målet er å møte et bredere spekter av bransjer som har behov for kompetanseutvikling og sikre langsiktig effekt.

Fagforbundet mener de nasjonale bransjeprogrammene må inkludere oppvekstsektoren, se bransjeprogrammet i sammenheng med det nye helhetlige kompetanse og karrierutviklingsprogrammet som Kunnskapsdepartementet ønsker å utvikle i samarbeid med partene. 

Høyere yrkesfaglig utdanning

Det må legges til rette for større grad av forutsigbarhet i finansieringssystemet for høyere yrkesfaglig utdanning. Et forutsigbart og tilstrekkelig finansieringssystem er en forutsetning for å tilby kompetanseutvikling som møter arbeidslivets behov. Mer forutsigbar og økt finansiering kan bidra til opprettelsen av flere undervisningstilbud, noe som øker tilgangen til høyere yrkesfaglig utdanning. Samtidig vil større forutsigbarhet i ressurstilgangen bidra til mer robuste fagmiljøer, noe som i sin tur bidrar til bedre kvalitet i undervisningen. Det vil gi fagskolene mulighet for å bygge gode fagmiljøer, og å gi bedre forutsetninger for en hensiktsmessig dimensjonering av tilbudet.

Et nytt finansieringssystem vil måtte innrettes på en måte som gjør at fylkeskommunale og nasjonale målsettinger møtes. Det anbefales å legge til rette for at mindre moduler kan kombineres til en fagskolegrad. Muligheten til å sette sammen mindre moduler til fagskolegrader kan senke terskelen for deltakelse i utdanning og gjøre det lettere å tilpasse utdanningstilbudene etter endringer i arbeidsmarkedet. Det kan også føre til en mer skreddersydd kompetanseutvikling for både enkeltpersoner og virksomheter.

Fagforbundet mener fagskolen må bli bedre integrert i utdanningssystemet. Fagskole-tilbudene har fått økt oppmerksomhet de seinere årene. Fagarbeidere og andre ansatte må få mulighet til å ta videreutdanning på fagskolenivå. 

Grunnleggende ferdigheter

Gode grunnleggende ferdigheter er en forutsetning for omstilling og livslang læring. Utvalget mener Kompetansepluss er en viktig tilskuddsordning som bidrar til økte grunn-leggende ferdigheter blant arbeidstakere  med kort formell utdanning og gir dem mulighet til å ta del i videre opplæring og utdanning. Ordningen dekker sentrale behov i arbeidslivet og når arbeidstakere som trenger økt kompetanse for å kunne delta fullt i arbeidsmarkedet.

Fagforbundet er opptatt av at realkompetanse skal verdsettes, og at ansatte skal få mulighet til å formalisere og øke kompetansen sin gjennom etter- og videreutdanning.

Dokumentasjon av ikke-formell opplæring

Norge har et læringsintensivt arbeidsliv som innebærer at mange arbeidstakere har både krav og gode muligheter til å lære gjennom sitt daglige arbeid. Det gjør at det blir viktig å kunne synliggjøre og dokumentere kompetanse fra arbeidslivet. verk ikke skal inkluderes i utredningen.

Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse tilegnet i arbeidslivet kan ha stor verdi for virksomhetene og arbeidstakerne. Gjennom å dokumentere læringen som skjer på arbeidsplassen i arbeidsforholdet, vil begge parter få større innsikt i egen og virksomhetens kompetansebeholdning. 

Ikke-formell opplæring utgjør en viktig del av den læringen som skjer i arbeidslivet. En utfordring er at opplæringen som foregår ofte mangler kvalitetssikret og anerkjent dokumentasjon.  Et tydelig regelverk som klargjør handlingsrommet, vil bidra til at utdanningsinstitusjonene kan fastsette gode tilpassede kriterier for realkompetanse ved opptak til tilbudene rettet mot arbeidslivet.

Fagforbundet mener remtidens arbeidsliv vil kreve et mangfold av kompetanse, og det er viktig at vi anerkjenner ulike typer kompetanse uten å skape statushierarkier. Ansatte uten formell kompetanse kan ha lang erfaring fra arbeidslivet og viktig realkompetanse.

Fagforbundet har alltid vært opptatt av at realkompetanse må verdsettes, og mener at ansatte med praktisk erfaring og teoretisk utdanning må lære av og utfylle hverandres kompetanse. Dette er lettest å få til der hvor arbeidsgiver legger til rette for læring og kompetanseutvikling på arbeidsplassen.