«Tilgang til rettferdighet er det eneste palestinerne kan håpe på etter alle krenkelsene de har lidd»

Denne uka ble nederlandsk-palestinske Ismail Ziadas sluttinnlegg for Den europeiske menneskerettsdomstolen lagt fram.

14.02.2025 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 14.02.2025

Fagforbundet har siden 2017 fulgt Ziada sin kamp for å utfordre Israels angrep på sivile i sin krigføring mot Hamas i Gaza.  Under Gaza-krigen i 2014 ble over 2250 palestinere drept. De fleste var sivile, og av dem var over 550 barn. Den 20. juli 2014 ble Ziada-familiens hjem i Bureij-flyktningleir  bombet av israelske militærstyrker. Bygningen ble redusert til ruiner i løpet av sekunder. Blant de døde lå Ziadas mor, tre brødre, svigerinne og hans 12 år gamle nevø.

 

FN satt i gang granskning

 

De store sivile tapene førte til at FNs Menneskerettighetsråd (UNHRC) satte ned en uavhengig undersøkelseskommisjon. Kommisjonen konkluderte med at Israel hadde brukt uforholdsmessig militær makt. I 2021 annonserte Den internasjonale straffedomstol (ICC) etterforskning av mulige krigsforbrytelser i de palestinske områdene, inkludert hendelser fra 2014. Etterforskningen inkluderer blant annet Gantz handlinger som forsvarsjef under Gazakrigen i 2014, og senere som  forsvarsminister, og som en del av  statsminister Netanyahus krigskabinett etter 7. oktober 2023 fram til 9. juni 2024.

 

Israelske øverstkommanderende stevnet for nederlandsk tingrett

 

Israels årelange straffefrihet for krigsforbrytelser og brudd på palestinernes menneskerettigheter har gjort at palestinere med dobbelt nasjonalitet har lett etter andre muligheter for å oppnå rettferdighet.  Nederlands rettsapparat åpner for sivile saker for sine statsborgere som ikke kan oppnå rettferdighet andre steder. 

 

Ziada og hans internasjonale støttespillere ville forsøke å få israelske krigsforbrytere bli forfulgt i sivil rettsinstans.  En rettsavgjørelse kan skape presedens slik at andre ofre kan få oppreisning.  Ziada stevnet derfor de to daværende øverstkommanderende i det israelske militæret og luftvåpenet, Benny Gantz og Amir Eshel, for drapet på de seks familiemedlemmene. 

 

Saken har nå blitt avvist i alle instanser fordi domstolene mener at Gantz og Eshel hadde immunitet, og nederlandsk rett ikke jurisdiksjon.  

 

Kampen er ikke over

 

Ismail Ziada krever fortsatt sin rett til å få sin sak rettferdig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol. Han har derfor valgt å gå til en egen sak mot den nederlandske staten i den Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Saken hans har blitt akseptert av domstolen og hans sluttinnlegg for Den europeiske menneskerettsdomstolen ble presentert den 12. februar. I den forbindelse deltok Fagforbundet på et digitalt møte med Ziadas advokat ,Helen Duffy, juridisk seniorrådgiver ved European Legal Support Center (ELSC), Daan de Grefte, og spesialrapportør for FN, Francesca Albanese.

 

Duffy forklarte innledningsvis hvorfor saken til Ziada er så viktig: «Individer har også ansvar under internasjonal lov. Det var ingen etterforskning og ingen rettferdighet i israelsk rett etter det som skjedde i 2014, dermed finnes det ikke noe annet alternativ for rettferdighet for Ziada».

 

«Vinne ved å tape»

 

Selv om Ziada ikke fikk prøvd sin sak i nederlandsk rett, var Daan de Grefte fra ELSC opptatt av å presisere at saken har vært viktig, fordi man også kan «vinne ved å tape».

Han mener at saken er med på å belyse at palestinerne i praksis er helt rettsløse. De mangler reell mulighet til å kreve oppreisning og rettferdighet for brudd på deres menneskerettigheter. 

 

 

«Israelske domstoler tjener egne interesser»

 

Også Francesca Albanese var opptatt av å understreke viktigheten av søksmålet i Strasbourg: 

 

«Tilgang til rettferdighet er det eneste palestinerne kan håpe på etter alle krenkelsene de har lidd, det er utrolig at noen med nederlandsk statsborgerskap skal møte enda et nivå av hindringer for å oppnå rettferdighet» 

 

Hun mener at saken er viktig å ta til EMD:

 

«Palestinerne har opplevd forbrytelser fra den israelske staten, så de bør ikke gå til den israelske domstolen. Mener du at ukrainerne bør søke rettferdighet i russiske domstoler? Det israelske rettssystemet tjener deres egne interesser, det utfordrer ikke apartheid.»

 

Samtalelederen spurte Albanese om hun tenkte at dette kanskje handlet om et hierarki av internasjonalt lovverk som den nederlandske staten må balansere opp mot hverandre, men spesialrapportøren hadde et litt annet syn på det som skjer:

 

«Vestlige stater har historisk sett inntatt denne holdningen av en slags moralsk overlegenhet. Jeg tror ikke de utfordrer et hierarki under internasjonal lov, de utfordrer universaliteten av den. Men det er viktig å huske på at dommere også leser aviser, og derfor må vi bekjempe feilinformasjonen der ute.»