Nord tror stadig flere ser at det lønner seg å ha en sterk fagforening i ryggen. Hun peker også på at de siste årenes prisvekst har rammet lavtlønte ekstra hardt.
De med minst må få mest
Lønnsoppgjøret 2025 er et mellomoppgjør, hvor det kun forhandles om lønn.
– Undersøkelser vi har gjort blant våre medlemmer, viser at mer enn halvparten er bekymra for økonomien sin. Det tar vi på alvor, derfor må de med minst få mest, sier Nord.
LOs kampkraft og forhandlingsmakt gjør Nord trygg på at det går an å få gjennomslag for de rettferdige lønnskravene i årets oppgjør.
– Fagforbundet krever at hele laget skal få økt kjøpekraft, og at de som har minst, må få mest, er forbundslederens tydelige beskjed.
Industrioppgjøret viser vei
Først ut i lønnsoppgjøret er som vanlig LO-NHO-oppgjøret for industrien, det såkalte frontfaget. Resultatet her danner utgangspunktet for alle andres lønnsvekst i 2025.
Tall fra SSB viser at andelen av verdiskapningen som har gått til arbeidsgiverne, har økt på bekostning av arbeidstakerne. Den såkalte lønnsandelen i industrien i fjor var 72 prosent. Resten gikk til eierne. Det historiske snittet for lønnsandel siden 1970 har vært 81 prosent.
Samtidig var fjorårets lønnstillegg med på å snu denne trenden, ettersom det ble det beste siden 2012. Nordmenn fikk en reallønnsvekst på 2,4 prosent.
– Det går godt i norsk næringsliv, og det gir oss mulighet til et godt oppgjør hvor vi løfter i flokk takket være frontfaget, sier Mette Nord til Fagbladet.
Dette er hovedpunktene i den tariffpolitiske uttalelsen:
- Sikre økt kjøpekraft. Det betyr i praksis at lønna må stige mer enn prisene.
- Sikre lønnstakernes andel av verdiskapinga. Dette er hvor mye av kaka arbeidstakerne får.
- Dette skal gjøres gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens satser.
- Både lavlønn og likelønn skal prioriteres.
Se den tariffpolitiske uttalelsen i sin helhet
Les mer i Fagbladet: Her er LOs krav til lønnsoppgjøret 2025