Arbeids- og sosialkomitéen skal avgi innstilling til Prop. 108 L (2024-2025), med forslag til nye pensjonsregler for personer med særaldergrense.
I praksis innebærer forslaget at de som har særaldersgrense 65 år og tar ut pensjonen tidlig, kun kan tjene 1 G (124 028 fra 1. mai 2024) ved siden av pensjonen før særalderspåslaget avkortes livsvarig. Samtidig kan de som har særaldersgrense 63 år og 60 år tjene 2,7 G ved siden av tidligpensjonen før denne avkortes.
Handler om likestilling
– Dette framstår som en urimelig forskjellsbehandling av de forskjellige gruppene med særaldersgrense, skriver Fagforbundet i sitt innspill til Stortinget.
Fagforbundet mener dette har en åpenbar likestillingsmessig betydning.
– De som har særaldersgrense 65 år, er i overveiende grad kvinner som arbeider i helse og omsorg, mens de som har særaldersgrense 63 år og 60 år i overveiende grad er menn som arbeider i politi, brann, forsvar og fengsel, skriver forbundet.
Kan gi færre i jobb
Det er et stort behov for mer arbeidskraft i helsesektoren. Fagforbundet trekker fram at det lave fribeløpet på 1 G for de som har særaldersgrense 65 år vil kunne ha betydelige negative effekter på arbeidstilbudet i helsesektoren fra de som går av med pensjon tidlig. Det kan innvendes at de som vil jobbe ved siden av pensjonen kan kombinere deltid og pensjon.
Det bør det også legges til rette for.
Men Fagforbundet har lang erfaring for at arbeidsgivere i helse- og omsorgssektoren i liten grad gjør dette, og at etterspørselen etter ekstra innsats fra de som har gått av med pensjon er stor.
Fribeløpet på 1 G tilsvarer omtrent 124.000 kroner. Det er ikke mer enn 16,6 prosent av gjennomsnittlig inntekt på 6 G og tilsvarer litt over 6 timers arbeid per uke. Mange som tar ekstravakter etter å ha tatt ut pensjon vil lett komme over dette beløpet.
Fagforbundet ber derfor arbeids- og sosialkomiteen innstille på å øke fribeløpet for alle som har tatt ut særalderspåslag til 2,7 G.
Dette kan bidra til økt tilgang på arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren.