- Det har vært veldig krevende forhandlinger. Staten har vist liten forhandlingsvilje og det siste tilbud kunne vi ikke godta. Staten må ta på seg ansvaret for bruddet, kommenterer Svend Morten Voldsrud, forhandlingsleder for Fagforbundet.
Det er ikke størrelsen på ramma det strides om. Frontfaget danner malen, og Fagforbundet LO Stat er tilhenger av denne modellen fordi de mener at den tjener både medlemmer og landet. Utfordringene dukker opp når totalrammen skal fordeles. Og da er det først og fremst spørsmålet om sentrale generelle tillegg kontra lokal fordeling det strides om.
-Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke var i nærheten av å gi en rettferdig fordeling av tilgjengelige lønnsmidler, sier Elisabeth Steen, leder i LO Stat.
- Jeg sa da disse forhandlingene ble innledet at det er helt avgjørende at årets mellomoppgjør gir reallønnsvekst for medlemmene og en tilsvarende lønnsutvikling som i arbeidslivet ellers. LO Stat mener at dette best oppnås ved at disponible midler gis som et sentralt generelt kronetillegg. Det kravet vendte staten tommelen ned for, sier hun.
- Statens primære ønske er at det meste av disponible midler skal forhandles lokalt. All erfaring viser at dette gir større ulikhet. Noen grupper får solid uttelling på bekostning av de som allerede tjener minst. Også arbeidet for likelønn blir vanskeligere. Det er gjennom store sentrale tillegg vi kan sørge for en rettferdig fordeling. Det kommer vi til å kjempe videre for i mekling, sier hun.
Mekling innledes 6. mai, og har utløp 27. mai ved midnatt.