Kjære alle sammen, kjære kamerater.
Jeg er glad for å se så mange av dere her. Og ikke bare er jeg glad, jeg er faktisk stolt over at dere stiller her, på denne viktige dagen, som viser seg bare å bli mer og mer viktig. Og det føles viktig for meg, og det er jeg sikker på at det gjør for dere også. Særlig de siste åra har er det nok mange av oss som har kjent mer og mer på hvor betydningsfullt det er at vi står sammen.
Ikke bare her i dag, på arbeidernes kampdag, men at vi står sammen på jobben, i fagforeninga, i arbeiderbevegelsen og ikke minst i solidaritet med verden rundt oss. De sterke totalitære menns kriger er tilbake. Tollmurer endrer økonomien som vi kjenner den. Demokratier utfordres.
I en slik verden blir dager som 1. mai ekstra viktige. Hver og en av oss forstår da at vi ikke er alene. Snarere tvert imot, vi er ganske mange som ikke finner oss i at verden blir mindre solidarisk og mer autoritær. Når verden blir et farligere sted, er vår beste medisin å stå sammen, å organisere oss,
På arbeidsplassen,
I politikken
Og i gatene
Vi har aldri møtt makt med avmakt.
Den internasjonale situasjonen
For når oligarkene, fascistene og diktatorene,
i øst eller vest,
går til krig,
Enten det er fysisk krig på slagmarkene, handelskrig eller tastaturkrig i sosiale medier
så er det ikke de rikeste som rammes.Det er arbeidsfolk. Og det er sårbare grupper Det er arbeidsfolk og utsatte grupper som i ytterste konsekvens må ofre livet. De ofres fordi de har ledere som ikke bryr seg om annet enn sin egen stormannsgalskap, som viser en iskald forakt for menneskeliv i jakt på mer makt.
Det er arbeidsfolk i Ukraina som må kjempe ved fronten for å forsvare landet sitt mot et urettmessig og uprovosert angrep. Det er arbeidsfolk i Gaza og på Vestbredden som kjemper for ikke bare sitt eget og sin families overlevelse, men for sitt folks rett til å eksistere.
Det er arbeidsfolk som fryser, sulter og står uten tak over hodet. Og ser familien sin gå til grunne, når handelskrigen gjør alt dyrere, samtidig som arbeidsplasser går tapt.
I mange land, for eksempel USA, er det knapt noe sikkerhetsnett når folk mister jobben, og den kan de miste på dagen, uten grunn, uten oppsigelsestid. Over natten er folk uten inntekt, og uten helseforsikring som er helt avgjørende for å få helsehjelp, og da er veien utfor stupet kort.
Vi kjenner historien, vi vet at veien til konflikt til hatprat og hatefulle handlinger kan bli kortere. Når samfunn oppleves så grunnleggende urettferdig, ser vi at høyresida finner grobunnen for splittelse og hat mot minoriteter og de som tenker annerledes, grobunn for fascisme eller homofobi.
Vårt svar er samhold! Vårt svar er organisering! Vårt svar er solidaritet
Kamerater, vi må huske at det er mange flere av oss, vanlige arbeidsfolk, enn det er av de styrtrike på toppen.Det er mange fler av oss enn det er av ekstremister som sprer hat og enkle, populistiske løsninger på vanskelige spørsmål. Vi er mange Palestinavenner. Vi er mange Ukrainavenner. Og vi er mange som tror at samfunnet kan og MÅ bli mye mer rettferdig for arbeidsfolk og for hele laget
Derfor er det viktigere enn noensinne at vi står sammen! Vi må ikke la oss splitte med vi-og-dem-argumentasjon. Vi må ikke la oss innbille at noen folkeslag, noen mennesker er mindre verdt enn andre, slik at vi fint kan kaste dem på båten bare for å sikre oss selv.
Det har aldri vært arbeiderbevegelsens ånd. Vi har alltid vært solidariske, på tvers av kjønn, yrkesgrupper, sektorer og ikke minst landegrenser.
Nå må vi, nok en gang, stå imot fascismen, den må nedkjempes igjen. Vi må overbevise hver og en av oss om at selv om fascismen for noen har forførende tankegods, har den aldri vært og vil aldri være til arbeidsfolks beste.
Fascismen er mektige og rike menns verktøy til mer makt og rikdom, intet annet.
Tariffmakt
Når verden brenner må vi organisere oss.
Det gjelder i den store verden der ute, og det gjelder minst like mye her hjemme i vårt eget nabolag.
Vi i Fagforbundet er stolte av at vi tar kamper hver eneste dag på vegne av vanlige arbeidsfolk.
Og i en tid der internasjonal uro treffer lommeboka til folk særdeles hardt, har vi i fagforeninga et særlig ansvar for å gi reallønnsvekst.
I fjor sikret vi reallønnsvekst for våre medlemmer. I år har vi selvsagt som mål å gjenta den suksessen.
Når verden er utrygg, så skal vi gjøre vårt for å trygge lommeboka til folk flest.
Valgseier
I år føler jeg at vi står i et veiskille i norsk politikk. Sjeldent har det føltes viktigere hvilken side av streken som flertallet lander på.
Og når vi går til valgurnene er det veldig viktig at vi tenker gjennom hvilke valg vi egentlig står overfor, og velge partier som prioriterer det som er viktig for arbeidsfolk:
· Vil vi ha full lønn under sykdom, eller lavere skatt for de rikeste?
· Vil vi ha flere ansatte i barnehage og SFO, eller lavere skatt for de rikeste?
· Vil vi ha bedre kommuneøkonomi, som for eksempel kan bidra til at ansatte som trenger det, får arbeidsklær av arbeidsgiver, eller vil vi ha lavere skatt for de rikeste?
· Vil vi ha trygghet for langtidssykemeldte på arbeidsavklaringspenger, eller lavere skatt for de rikeste?
· Vil vi ha lavere skatt for alle fagorganiserte, eller kun lavere skatt for de rikeste?
· Vil vi ha lønn under sykdom, eller lavere skatt for de rikeste?
LO tok kampen for sykelønn nå nylig, men ingen må innbille seg at selv om LO vant i denne omgangen, så er kampen vunnet for godt.
Venstre ønsker fortsatt kutt i sykelønnsordningen.
Frp snudde fordi det er upopulært, ikke fordi de mener ordningen er riktig.
Og til tross for Ernas garantier på Høyres vegne om at sykelønnsordningen ikke skal røres, ser vi at mange av Høyres lokallag, som i Oslo og Trøndelag, ønsker å kutte sykelønna.
Denne kampen vil komme opp på nytt, og da må vi sørge for å ha en regjering som står på vår side i kampen for arbeidsfolks rettigheter.
Dette valget handler om hvem som vil prioritere arbeidsfolk, og dem som prioriterer Norges aller rikeste.
Og dette med lavere skatt til de rikeste, bare for å si det i klartekst:
Lavere skatt for de rikeste gir ikke andre resultater enn at de rikeste blir rikere. Og når de rikeste skal ha lavere skatt, må pengene tas fra et sted. Erna Solbergs Høyre og FrP tok, i perioden 2013 til 2021, 37 milliarder fra vanlige folk for å gi det samme beløpet i skattelette til de rikeste.
Den gang rettferdiggjorde de dette med å love flere arbeidsplasser.
Men på 8 år i regjering, klarte ikke den forrige regjeringen å vise til en eneste arbeidsplass som ble skapt av å gi mer penger til Norges aller rikeste.
Tvert imot så vi at de fattige ble fattigere og de rikere rikere. Barnefattigdommen økte for hvert år Høyre, FRP, KrF og Venstre satt med makten i perioden 2013 – 2021. Men etter at Arbeiderpartiet tok over, ser vi nå en nedgang i antall barn som lever under fattigdomsgrensen.
Så når dere møter folk som mener at det ikke står så mye på spill i dette valget, må varsellampene blinke.
Dette valget handler om vår velferd og vår trygghet og vi må minne folk på alle goder vanlige folk risikerer å miste dersom høyresida vinner valget i september.
Når vi ser utover verden tror jeg mange av oss føler at vi tross alle problemer har det ganske bra her i Norge.
De fleste av oss har inntekt, venner, råd til ferie, opplever god helsehjelp når vi har behov, lønn når vi er syke også videre.
Men det er lett å glemme at politikk handler om å prioritere. Og alle de rettighetene vi har, har vi fordi noen politikere har prioritert det. Vi vet at det ikke er gitt andre steder i verden.
Og hvis mange av de rettighetene vi har kjempet lenge for å bevare forsvinner, så forsvinner brannmuren vår mot autoritære styresmakter.
La det ikke være tvil: jeg er oppriktig bekymret for demokratiet, men jeg er først og fremt bekymret for det vernet som gir demokratiet livets rett.
Til syvende og sist er demokratiets viktigste forutsetning en grunnleggende tillit mellom folk og system.
All samfunnsforskning viser at små forskjeller, samt omfordeling av penger og makt, er den viktigste forutsetning for tillit.
Hvis strekket i laget blir for stort, så er det ikke rart at mange føler at de må kjempe for seg selv, på egen hånd, og vi ender opp med at samfunnet blir til oss og til dem.
Kampen mot ulikhet er kampen for demokrati.
Kampen mot fagforeningsknusing og løsarbeidersamfunn er kampen for demokrati.
Og kampen mot en rasering av velferdsstaten er kampen for demokrati, for vårt demokrati!
Nå er det alvor. Nå må vi engasjere, og nå må kjempe!
Gratulerer med dagen!
Ønsker dere en strålende 1.mai
Tore Jakobsen
Fylkesleder Fagforbundet Nordland