Husker du Stendi-saken? Etter at det private omsorgsselskapet i mange år hadde omgått verne- og rettighetsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, vant Fagforbundet fram med at arbeidstakerne hadde vært feilkassifisert som oppdragstakere framfor ansatte. Resultatet ble store etterbetalinger for manglende ytelser man har krav på som ansatt.
Med bistand av LO-advokatene Rune Lium og Lars Chr. Fjeldstad har tre sykkelbud som er organisert i Fellesforbundet nå vunnet fram med lignende krav.
Nærmere 900 000 kroner etterbetalt
Etter to måneders behandling slo Oslo tingrett nylig fast at alle de tre budene som saksøkte matleveringstjenesten Wolt, skulle få fast ansettelse i ulik stillingsprosent. Én i 35 prosent stilling og to i 100 prosent.
Til sammen dreier det seg om nesten 900 000 kroner som budene skal få etterbetalt. Det består av overtidsbetaling, feriepenger og helligdagsgodtgjørelse som de hadde krav på, men ikke fikk. I tillegg er Wolt dømt til å betale 25 000 kroner til hver av budene i oppreisningserstatning.
Selskapet pålegges i tillegg å etterinnmelde budene i pensjonsordningen med tilbakevirkende kraft.
Wolt ble også dømt til å betale saksomkostninger på over en million kroner, i tillegg til Wolts egne utgifter med saken.
Mange rettigheter som arbeidstakere
I likhet med Stendi-saken, viser denne dommen betydningen av hvordan man er klassifisert når man jobber for et selskap.
De tre budene saksøkte Wolt fordi de mente at de reelt sett var arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven og ikke selvstendig næringsdrivende.
Som selvstendig næringsdrivende har man ikke krav på de samme rettighetene som ansatte arbeidstakere. Man får ikke feriepenger, pensjonsopptjening, overtidsbetaling eller sykepenger. Dette er noe budene måtte dekke selv.
Grad av styring og kontroll
Wolt bestred alle krav og mente at budene var riktig klassifisert som oppdragstakere. Argumentet var at de utførte enkeltoppdrag over korte tidsrom etter eget ønske. Ettersom det ikke var noe ansettelsesforhold, mente selskapet at det heller ikke var grunnlag for å kreve etterbetalt.
Dommerne var delt i spørsmålet om budene skulle anses som arbeidstakerne. Flertallet vektla at saksøkerne var underlagt betydelig styring og kontroll, stikk i strid med påstanden til selskapet.
Flertallet viste også til at det er et skjevt maktforhold mellom budene og selskapet, der budene ikke hadde noen mulighet til å forhandle om vilkårne sine.
– Rettferdigheten har seiret. Dommen viser det vi har ment hele veien. Vi er etter loven å regne som arbeidstakere, og vi har de rettighetene som følger med dette. Dommen viser at klassifiseringen av budene som selvstendig oppdragstakere er helt feil, slår sykkelbud Espen Utne Landgraff fast i et intervju med Frifagbevegelse.
Wolt har imidlertid anka dommen, som nå skal opp i Borgarting lagmannsrett.