Fagforbundet jobber for en sterk og gratis offentlig helsetjeneste, der alle yrkesgruppene blir anerkjent for den jobben de gjør for at sykehusene skal fungere optimalt. Fagforbundet har et eget sykehuskontor som har ansvaret for denne jobben.
Privatisering
Framtidas utfordringer skal ikke løses med enda mer privatisering av helsetjenester. Tjenester må tas tilbake i egenregi. Vi skal øke antallet hele faste stillinger og redusere bruk av innleie. Det er viktig at de rødgrønne fortsatt er en garantist for bruk av «den norske modellen» i praksis og stimulerer til partssamarbeid og medbestemmelse på alle nivåer.
Vi må stramme inn bruk av rammeavtaler og avtaler med privatpraktiserende spesialister i spesialisthelsetjenesten og ta støttefunksjoner tilbake i egenregi. Beredskapen i pandemien har vist hvor viktig det er å kunne omdisponere folk på tvers av avdelinger. Dette dreier seg om kjøkken/kantinedrift, vaskeri, renhold, vektertjenester. Et viktig tiltak er å fjerne ordningen med nøytral moms i helseforetakene som stimulerer til konkurranseutsetting
Sykehusstruktur
Lokalsykehusene med akuttberedskap er nødvendige for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn. Generelt er Fagforbundet mot ytterligere sentralisering av spesialisthelsetjenesten. Det skal være meget godt begrunnet. Bakgrunnen for dette er at det alt er gjennomført betydelige endringer i spesialisthelsetjenesten (og til dels innen legevaktsområder i primærhelsetjenesten) i sentraliserende retning. Sentralisering av spesialisthelsetjenesten kan også forsterke sentralisering av primærhelsetjenesten når utdanningstilbud og lokale fagmiljøer forsvinner. Kanskje bør vi snu problemstillingen og bidra til å finne løsninger (både på kvalitetskrav og arbeidstidsbestemmelser) som gjør at denne utviklingen bremses.
Arbeidstidsbestemmelser i seg selv gir ikke motivasjon for sentralisering, da det ligger et stort lokalt handlingsrom som benyttes i dag, deriblant flere langturnusavtaler for ambulansetjenester på mindre steder, mens vanlige turnusløsninger der det ikke er mulig med hvile mellom oppdrag. Hvis det brukes som grunnlag for sentralisering, så hopper man bukk over dette poenget, og ser kun på den sentrale godkjenningsmekanismen for unntak etter 10-12(4).
Hvis lokalsykehusene sikres arbeidsro og ikke opplever en konstant trussel om å frata de funksjoner med påfølgende frykt for nedleggelse, er det også lettere å beholde personell. Ved små sykehus må de ansatte ofte være mer fleksible på arbeidsoppgaver og områder de arbeider på. Derfor vil det trolig på disse sykehusene være enda viktigere enn ellers at de såkalte «støttetjenestene» drives i egen regi og ikke konkurranseutsettes. Stedlig ledelse har også vist seg å være viktig ved de mindre sykehusene som har opplevd at den reelle lederen er plassert på et annet sted – gjerne ved et av de større sykehusene i foretaket. Heltidskultur og kompetanseløfter er svært viktig og rekrutterende!
Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten må stå i samsvar med de oppgaver og tjenester som skal utføres.
Helseforetaksmodell
Fagforbundet vil ha en aktiv politisk styring med spesialisthelsetjenesten. Sykehussektoren må tilbake til folkevalgt styring og demokratisk kontroll. Styrene i helseforetakene må bestå av politisk valgte representanter med lokal forankring og representanter fra arbeidstakerorganisasjonene.
Oppsplitting og konkurranseutsetting svekker den norske modellen innen offentlige tjenester. Derfor bør de rødgrønne ha konkrete svar på finansiering, sentralisering og foretaksmodell, og uavhengig av hva som står i programmet prøve å finne enn felles rødgrønn plattform for spesialisthelsetjeneste før valget. Styring av sykehusene dreier seg også om etablering av stedlig ledelse.
Fagforbundet vil:
- Øke den folkevalgte styringen med politikere som svarer til et folkevalgt nivå
- Endre finansieringssystemet med økt vekt på rammeoverføringer
- Fjerne ordningen med fritt behandlingsvalg
- Fjerne ordningen ned nøytral merverdiavgift for helseforetakene
- Ha en gjennomgang av bruken av privatpraktiserende avtalespesialister
- Videreføre sykehusene sitt ansvar for egen eiendomsforvaltning
- Ta tjenester tilbake i egenregi
Samhandling
Det har fra flere hold vært pekt på at helseforetakene blir den dominerende part og at dette kan hindre god samhandling. Det trolig helt nødvendig med samarbeid og avtaler som i mye større grad enn i dag må detaljeres og operasjonaliseres. Et av de største hindrene for samhandling og samarbeid i dag er muligheter for økonomisk «svarteperspill» mellom kommuner og helseforetak. Alle tiltak som bidrar til å hindre dette og en avklart og omforent finansiering av tiltakene, vil trolig også føre til bedre samhandling.
Fødetilbud
Det må iverksette en stor satsing i tilbudet til nyfødte og fødende. Fødestuene må få tilstrekkelig kapasitet og bemanning til å gi et godt tilbud.Kommunene må tilføres ressurser til å følge opp de nyfødte etter hjemkomst. Antallet barnepleiere og jordmødre må økes betraktelig for å kunne gi en god tjeneste.
Akuttmedisin
Vi foreslår nå i Stortinget at det skal være forskriftsfestede responstider for blålystjenstene. Det bør også stilles tydeligere krav til utstyr og faglig kompetanse i ambulansetjenesten. Norge har en av verdens beste luftambulansetjenester og det skal vi fortsatt ha. Men kostnadene økte med 128 millioner kroner eller 11,27 % fra 2017 til 2018.
Luftambulansetjenesten sin andel i 2018 av de totale kostnadene til all ambulansetjeneste utgjorde 19,64 % som er en økning på 1 % siden 2017. Likevel viser tallene at bilambulansetjenesten håndterer 96,5 % av alle ambulanseoppdrag og tar 96 % av økningen i ambulanseoppdrag fra 2015 til 2017. Fagforbundet mener derfor at bilambulansene utgjør ryggraden i ambulansetjenesten og må prioriteres.
Helseberedskap
Corona-epidemien har vist at norsk helseberedskap ikke var klar til å møte det mest sannsynlige beredskapsscenarioet, en pandemi. I fremtiden må vi satse på lokal legemiddelproduksjon, produksjon av medisinsk utstyr, særlig smittevernutstyr og grep som sikrer mulighet for rask kapasitetsøkning i sykehusene. Det gjelder også for planlegging og bygging av framtidas sykehus. Vi bygger sykehus som mange mener har for liten kapasitet, selv i en normal driftssituasjon.
Desentralisert studietilbud
Debatten rundt Høgskolen i Nesna, og Danmarks prosjekt med å desentralisere høyskoletilbud for å styrke distriketene og fagkompetanse utee i kommunene viser at dette er rett vei å gå. Desentraliserte utdanningstilbud som kan tas på deltid og/eller nett har vist seg å være en suksess i helseutdanningene og rekruttere ofte voksne studenter som er etablert med familie etc og har lokal tilhørighet. Disse tilbudene har det blitt færre av etter sentralisering av universitets- og høgskoler. Innenfor fagopplæringa er det også viktig å kunne rekruttere lærlinger som har lokal tilhørighet. Aktuelt særlig i ambulansefaget.
Målretta rekrutteringsstrategier som Menn i helse og Jobbvinner er suksesser som bør videreføres. Dernest må man få til en mer strategisk og dynamisk kompetanseplanlegging, sånn at man kan rekruttere folk og så utdanne dem, utifra behovene i tjenesten! Et mer sømløst utdanningssystem må til - hvor man får på plass flere y-veier (til både sykepleier- og vernepleierkompetanse og gjerne flere slike løp som lar seg kombinere med å stå i jobb også) og man må få ordnet det slik at fagskoleutdanning kan integreres i høyskole/universitetsutdanninger. En betydelig styrking av fylkeskommunenes fagbrev på jobb-ordninger, både økonomisk og innholdsmessig, må til. Må også se på ordninger som gjør det lettere for voksne uten relevant arbeidserfaring å kvalifisere seg til f.eks. helsefagarbeidere.
Tillitsreform
En tillitsmodell fordrer at de ansatte får brukt og utviklet sin kompetanse. Det handler om nærhet, trygghet og forutsigbarhet. Men det handler også om å gi større tillit til faglige vurderinger på bekostning av telling og rapportering. I tillegg gjelder den norske modellen med godt partssamarbeid, medvirkning og medbestemmelse her. Det er trolig fortsatt et stort potensiale for forbedring her, men en viktig forutsetning er å ha tjenestene i egenregi og ikke fragmentert.
Helseforsikring
Private helseforsikringer er i vekst og må begenses. Markedet er todelt med behandlingsforsikring og forsikring rundt kritisk sykdom. Det er viktig at det private markedet ikke fortsetter å vokse og trekke ytterligere kapasitet og ressurser ut av det offentlig helsevesenet. Økt bruk av private forsikringer og behandlinger øker køen og ventetida i det offentlig ytterligere.
Dette betyr flere ting. Kapasiteten i offentlige sykehus er for lav og ventetida for lang. Da må vi utvide den offentlige kapasiteten, og ta høyde for at koronapandemien kan skape lengre ventelister
Det må vurderes å begrense offentlig ansatte leger og annet personell sin mulighet til å jobbe for private klinikker på fritida/avspassering. Dette kan reguleres strengere. Økt beskatning av slike gode, evt. ikke fradragsrett for arbeidsgiver for slike premier bør utredes, det kan utgjøre i praksis relativt lite for de som har god råd.
